Kontakt anne.koch@fagbokforlaget.no for spørsmål om påmelding og deltakelse. Frist for påmelding er 10. februar 2025.

**Tid og sted: 21.-22. mars på Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen**

**Nedenfor finner du informasjon om programmet.**
**Velkommen!**

LNU-konferansen 2025 er lagt til Inger Hagerups fødeby Bergen. Ta på deg din lysegrønne kjole og møt opp til et norskfaglig ball om muntlig mot og mestring!
For hvordan kan vi lærere skape et trygt rom der elever våger å si sin mening og deler sine tanker - selv om andre er uenige? Hvordan skal vi få den tause majoritet i tale? Og hvordan kan vi gi faglige tilbakemeldinger på elevers muntlige kompetanse samtidig som vi styrker mestringsfølelsen?

Målet med konferansen er å gi lærere inspirasjon og konkrete verktøy til å støtte elevene i å bli trygge deltakere i det muntlige klasserommet.

Program fredag 21. mars

10.30: Velkommen, ved styreleder Liv Cathrine Krogh

10.45: Åpning av konferansen

11.00: Jens Elmelund Kjeldsen. Si det som det er! En liten refleksjon om ytringsvilje, ytringsevne og ytringskultur.

Å leve blant andre mennesker krever evnen til hensiktsmessig muntlig kommunikasjon. Ingen annen form for interaksjon gjennomsyrer menneskets liv så mye som det talte ord. I familien og på jobben, i fritiden og i offentligheten, er evnen til å tale og lytte uomgjengelig. Selv i skriftens og teknologiens tid vinner det talte ordet frem: Vi lytter til podkaster, lydbøker og nyhetsartikler. Vi kommuniserer muntlig med chatbots, AI-companions og annen KI. Vi er født med evnen til å tale og lytte, men muntlighet er en kompetanse som må dyrkes og utvikles. Det er en av skolens viktigste oppgaver. Denne presentasjonen gir en liten refleksjon over hvorfor og hvordan vi kan utvikle elevers ytringsvilje og ytringsevne, og hvordan dette kan bidra til å skape en ytringskultur der alle kan bli hørt og flere tør å si det som det er.

Fotograf Tove K. Breistein — **Jens Elmelund Kjeldsen**

**Jens E. Kjeldsen** er professor i retorikk ved Universitetet i Bergen og tidligere professor II i praktisk retorikk ved Universitetet i Oslo.
Kjeldsen har forsket omfattende på muntlig formidling, taler, talekunst og presentasjoner. Han er stifter og leder av den nasjonale talekonkurransen *Ta ordet!* samt prisen *Årets tale*. Han har blant annet ledet det pedagogiske forskningsprosjekt *Derekrit*, som jobbet med å styrke undervisning og kritisk tenkning i forbindelse med muntlig formidling, retorikk og demokratiundervisning i videregående skole. Kjeldsen er blant annet forfatter av bøkene *Virksomme ord* og *Speechwriting in theory and practice*. Kjeldsen jobber nå med boken *Ta ordet!*, som retter seg mot lærere i videregående skole. Boken utforsker muntlighet, taler og retorikk, og gir innsikter som kan forbedre undervisning i muntlighet i skolen.

Foto: Tove K. Breistein

11.45: Pause

12.00: Lars Fr. H. Svendsen. Ikke ta det så personlig!

Det demokratiske rommet er et sted der oppfatninger dannes, utvikles, konfronteres og forkastes. Det er et rom for meningsdannelse, ikke en slagmark der man skal påføre motstandere så mange sår som mulig og selv bli påført så få som mulig. Målet bør ikke være å «vinne», men at alle involverte får en innsikt de ikke hadde forut for debatten. Debatten bør ha karakteren av å være en dialog. Det som kjennetegner en dialog, er ikke minst at den handler om et objekt i vid forstand. En del av problemet med det tause klasserommet bunner kanskje i at elevene tar ting for personlig, og de tar det personlig fordi de begrunner oppfatningene sine personlig. Hvis du begrunner noe med henvisning til din egen indre tilstand – av overbevisning eller følelse – står også jeget ditt på spill, og da blir uenighet utrygt. En dialog handler ikke bare om min mening eller din mening – en dialog er ikke det samme som to monologer. Derfor vil heller ikke et kompromiss mellom din og min mening være et suksesskriterium for dialogen. Dialogen handler om noe vi ønsker å komme til en enighet om, en sak som ikke kan reduseres til din og min mening eller en mellomting av de to. Ofte vil uenighet likevel være sluttresultatet, og det må vi også kunne leve med. Vi kan ikke simpelthen anta at rasjonelle og oppriktige mennesker alltid vil komme til samme konklusjon etter helt fri diskusjon. Vi kan være et fellesskap av uenige – bare vi unngår å ta uenigheten for personlig.

Lars Fr. H. Svendsen

Lars Fr. H. Svendsen, f. 1970, er doktor i filosofi og professor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitet i Bergen, og tankesmien Civita. Han har blant annet utgitt bøkene *Kjedsomhetens filosofi* (1999), *Ondskapens filosofi* (2001), *Hva er filosofi* (2003), *Frykt* (2007), *Arbeidets filosofi* (2011), *Frihetens filosofi* (2013), *Ensomhetens filosofi* (2015), *Å forstå dyr* (2018), *Løgnens filosofi* (2020), *Håpets filosofi* (2023) og *Dumhet, idioti og dumme idioter* (2024). Bøkene er oversatt til 33 språk. Nettside: https://www.larssvendsen.no

Foto: Simen Kjellin

13.00: Lunsj

14.00: Guri Fjeldberg. Hvilken bok vil du helst fyre med? Ti spørsmål som kan få fart i den litterære samtalen.

Selv en elendig leseopplevelse kan inspirere til en spennende samtale for elever som får hjelp til å verbalisere en gyldig smaksdom. Spørsmålene Fjeldberg presenterer, har hun samlet gjennom mange år med klasseromsbesøk. De hjelper elevene å bli bevisste sine egne vurderingskriterier – og sette dem opp mot hverandre. Hva gjør for eksempel en bok viktigere enn en annen?

**Guri Fjeldberg**

Guri Fjeldberg (f. 1969) er frilans litteraturkritiker med barne- og ungdomslitteratur som spesialfelt, og har anmeldt for blant annet Bergens Tidende og Aftenposten. I en årrekke har hun veiledet elevjuryer i kåringer som Uprisen, Bokslukerprisen og Ungdommens Kritikerpris. Hun er utdannet journalist, norsklærer og vaktmester med en master i barnelitteratur fra Universitetet i Newcastle. Hun står også bak anbefalingsguiden *101. De beste barne- og ungdomsbøkene 2005-2015* (Gyldendal, 2015).

Foto: Solvor Nærland

14.45: Pause

15.00: Jonas Bakken i samtale med Marte Blikstad-Balas og Jon Smidt. Hva skal vi med norskdidaktisk forskning?

Siden 2011 har Norsklæreren hatt en egen seksjon for vitenskapelige artikler. Over 50 artikler er utgitt i løpet av disse 14 årene, men er det noen som leser dem? Hva skal vi egentlig med norskdidaktisk forskning? Leder for den vitenskapelige redaksjonen, Jonas Bakken, har invitert to særdeles kompetente norskdidaktikere til en selvkritisk samtale: Jon Smidt, mangeårig redaksjonsmedlem i Norsklæreren, og Marte Blikstad-Balas, tidsskriftets hyppigste bidragsyter.

**Jonas Bakken**

**Jonas Bakken** er professor i norskdidaktikk og leder av Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo. Han forsker på temaer som retorikkdidaktikk, litteraturdidaktikk og minoritetsperspektiv i norskfaget og er leder av den vitenskapelige redaksjonen for *Norsklæraren*. Bakken var også medlem av kjerneelement- og læreplangruppa for norsk under fagfornyelsen. Han har blant annet skrevet boka *Retorikk i skolen* (Universitetsforlaget).

**Marte Blikstad-Balas**

Marte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Hun underviser og veileder kommende norsklærere på Lektorprogrammet, og har skrevet en rekke artikler og bøker om hva som kjennetegner lesing og skriving i norskfaget. Marte er spesielt opptatt av hvordan digitalisering endrer måten vi underviser og lærer på i norsktimene.

Jon Smidt

**Jon Smidt** er professor emeritus i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU, Trondheim. Han begynte som norskdidaktisk forsker tidlig på 1980-tallet, mens han ennå var norsklærer i videregående skole, med et doktorgradsprosjekt om elevers litteraturarbeid (*Seks lesere på skolen*) og var seinere med i flere forskningsprosjekt om skriving og skrivepedagogikk. Han har i flere år vært medlem av den vitenskapelige redaksjonskomiteen i *Norsklæreren.* I 2023 var han en av fem seniorer fra Danmark, Finland, Sverige og Norge som skrev om «Morsmålsdidaktisk forskning og profesjonalisert lærerutdanning» i et 50-års-perspektiv.

Foto: Errol Fyrileiv

15.45: Pause

18.00: Lyrisk kvarter med Frode Helmich Pedersen og Jørgen Sejersted

Alle norsklæreres drømme-vorspiel! En live performance av podkasten Lyrisk kvarter, som produseres av Litteraturhuset i Bergen. De to litteratur-professorene tar med seg en gjeste-poet og gode dikt, og vi kan bare lene oss tilbake og lytte til deres inngående, livlige og lystige samtale.

**Frode Helmich Pedersen**

Frode Helmich Pedersen (f. 1976) er professor i Nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen og kritiker i Morgenbladet og Bokvennen litterære avis. Han har forsket på tysk og nordisk litteratur og blant annet skrevet en bok om Bjørnstjerne Bjørnson.

**Jørgen Sejersted**

Jørgen Sejersted (f. 1967) er professor i Nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har forsket på nordisk litteratur med vekt på Ludvig Holberg og Henrik Wergeland.

19.30: Festmiddag og utdeling av LNU-prisen

Lørdag 22. mars

09.00. Marit Skarbø Solem. Kan man sette karakter på en dialog?

«Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig.», sier LK20. Men hva innebærer egentlig det, sånn helt konkret? Dette foredraget viser eksempler på muntlige vurderingssituasjoner og diskuterer hvorfor det er utfordrende å vurdere elevers muntlige kompetanse generelt og samtalekompetanse spesielt.

**Marit Skarbø Solem**

Marit Skarbø Solem er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold. Hun har lang erfaring med undervisning, forskning og utviklingsarbeid knyttet til muntlige ferdigheter, blant annet i prosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), der hun forsket på vurderingssamtaler og muntlig eksamen.

09.45: Pause

10.00: Parallelle sesjoner, del 1

Parallel 1: Anita Melvold. Praktiske innganger til muntlighet på yrkesfag.

Norsk på yrkesfag skal utvikle elevene som aktive medborgere, kritiske lesere og samtidig gjøre dem yrkesforberedt. Hvordan kan vi utvikle elevenes muntlige ferdigheter på en måte som hjelper dem i denne utviklinga? Melvold tar utgangspunkt i Melvold og Sæthers Temainnganger i praksis. Norsk for yrkesfag (2024) og presenterer konkrete undervisningsopplegg der elevene utvikler sine muntlige ferdigheter både gjennom fagsamtaler og gjennom øvelser som skal forberede dem på det framtidige yrkeslivet.

**Anita Melvold**

Anita Melvold er lærer ved Thora Storm videregående skole i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU, og har undervist i norskfaget siden 2008. Sammen med Vibeke Sæther ga hun i 2020 ut boka *Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet*. De fulgte opp med *Temainnganger i praksis. Norsk for studieforberedende* og *Temainnganger i praksis. Norsk på yrkesfag* i 2024. I bøkene viser Sæther og Melvold hvordan en tematisk tilnærming til norskfaget kan øke elevenes opplevelse av relevans i faget, og hvordan en slik tilnærming kan gjennomføres i praksis.

Parallell 2: Jannike Ohrem Bakke og Fride Lindstøl. Med pulten som spillerom og klasserommet som scene. - Om å iscenesette muntlige ferdigheter.

I denne parallellsesjonen utforsker vi dramaturgi som et praktisk håndverk for å komponere undervisning i muntlighet. Vi ser på muntlige, didaktiske grep som kan anvendes i ulike undervisningsfaser. Vi vektlegger kollektive arbeidsformer og estetiske innganger. Hvordan kan pulten brukes som spillerom? På hvilke måter kan klasserommet med helt enkle midler bli en scene? Eksemplene er hentet fra Jon Fosses tekster og elevtekster og egner seg best for 8.-13. trinn. Sesjonen passer for deg som vil jobbe med taleklima og spontan og forberedt muntlighet.

**Jannike Ohrem Bakke**

**Jannike Ohrem Bakke** er førsteamanuensis og merittert underviser ved universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser og forsker på dramaturgi, litteraturdidaktikk og grunnleggende ferdigheter, særlig skriving. Hun leder forskergruppen «Klasseromforskning» sammen med Fride Lindstøl. For tiden arbeider Bakke med prosjektet «Leseløp», som handler om å skape god, kollektiv leseundervisning. Bakke har tidligere arbeidet mange år som underviser i skolen, som skoleleder og som underviser ved universitetet i Køln. Hun har skrevet lærebøker for grunn- og videregående skole og for universitetet. Den siste boken, som hun har redigert sammen med Kåre Kverndokken, handler om muntlighet: *101 måter å fremme muntlige ferdigheter på - en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk* (Fagbokforlaget, 2024)

Fride Lindstøl

**Fride Lindstøl** er førsteamanuensis og merittert underviser ved universitetet i Sørøst-Norge, der hun blant annet underviser og forsker på estetiske læringsprosesser, dramaturgi og litteraturdidaktikk. Hun leder forskergruppen «Klasseromforskning» sammen med Jannike Ohrem Bakke. For tiden arbeider Lindstøl med prosjektet «Leseløp», som handler om å utforske og utvikle kollektiv leseundervisning sammen med lærere i grunnskolen. Den siste studien hun har arbeidet med, handler om hvordan lærere kan utforske og uttrykke Jon Fosses tekster gjennom å ta i bruk klasserommet som scene og pulten som spillerom.

Parallell 3: Siv Sørås Valand og Trine Bruflot. Snakke, skrive, snakke, og skrive en gang til – om dialogrammen som møtepunkt for skriving og samtale.

Kjenner du igjen beskrivelsen av eleven som snakker reflektert og kunnskapsrikt i samtale, men som ikke får det riktig til med skrivingen? Eller eleven som skriver så lite i førsteutkastet at det er vanskelig å gi nyttig respons? Siv Sørås Valand har plundret med følgende problemstillinger: Hva skal til for å støtte elever i å overføre tanker, innspill og idéer fra samtale til skrift? Og hvordan kan vi få eleven til å produsere nok relevant tekst til at formativ underveisvurdering kan virke læringsfremmende? I sitt phd-prosjekt undersøker hun hvordan en «dialogramme» ved hjelp av stemmestyrt skriving og samtale kan bidra til å løse opp i skrivefloka. I foredraget presenterer hun sammen med Trine Bruflot konkret metodikk og eksempler fra klasserommet. Spoiler: Ja, KI-teknologi er involvert, men tanke- og formuleringsarbeidet forbeholdes eleven. Og nei, muntlighet skal IKKE erstatte skriving.

**Siv Sørås Valand**

Siv Sørås Valand har jobbet i over 20 år som norsklærer på ungdomstrinn og i videregående skole, på yrkesfag og studiespesialiserende. Hun er særlig opptatt av å bevare skriving som grunnleggende ferdighet og som redskap for kunnskapsutvikling og læring. Valand var daglig leder i LNU frem til mars 2024 og engasjerte seg sterkt i debatten etter slippet av ChatGPT i 2022. Hun er nå stipendiat ved Universitetet i Oslo og involvert i forskningsprosjektet «Læring i algoritmenes tidsalder».

Trine Bruflot

Trine Bruflot jobber som norsklærer ved Sandvika videregående skole i Bærum. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra UiO og har jobbet som norsklærer siden 2011. I tillegg til undervisningsstillingen har hun hatt et ansvar for norskseksjonen på skolen som koordinator og er aktiv i skolens satsingsprosjekt *Følg med*. I forbindelse med dette prosjektet har hun samskrevet artikkelen «Tung tids tekstarbeid» i *Norsklæreren* om et tverrfaglig skriveprosjekt med temaet forebygging av fordommer, rasisme og diskriminering.

Parallell 4: Tor Thorvaldsen. Sirkelsamtalen - en effektiv muntlig vurderingsform for videregående og høyere utdanning?

Lærere uttrykker at det er svært tidkrevende å gjennomføre formelle muntlige vurderinger. Denne sekvensen beretter om et utviklingsarbeid som søkte å effektivisere det muntlige vurderingsarbeidet ved en videregående skole; en prosess som ga empiri til en Phd om dialogisk praksis i skolen. Ved St. Svithun videregående skole i Stavanger ble denne muntlige metoden, sirkelsamtalen, raskt tatt i bruk i flere fag - og er i dag institusjonalisert der. Parallellsesjonen tar avslutningsvis opp om sirkelsamtalen kan brukes som muntlig eksamensform.

Tor Thorvaldsen

Tor Thorvaldsen har jobbet som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole i 25 år, de siste årene også på lektorutdanningen ved UiS - parallelt med å gjennomføre en doktorgrad i historiedidaktikk (om å ta muntlighet i bruk i historieundervisningen). Han har også vært tilknyttet Lektorlaget lokalt og sentralt, og blant annet sittet i deres fagutvalg for norsk.

10.45: Pause

11.00: Parallelle sesjoner, del 2, med samme foredrag som i del 1

11.45: Pause

12.00: Kjersti Rognes Solbu og Jon Opedal Hove.

Vi har bedt Kjersti og Jon om å runde av konferansen og gitt dem frie tøyler. Alle som har opplevd denne duoen tidligere, vet at det bare er å glede seg!

Siste artikler

Norskbokklubben

Program fredag 21. mars