Norsklæreren 3-24

Fake og fakta og alt imellom

 Forholdet vårt til kilder og hvor vi oppsøker fakta, verdier og nyheter, er et stort tema i dagens samfunnsdebatt. Kildekritikk og kildetillit. Feilinformasjon og algoritmer. Kunstig intelligens og menneskelig dumhet. Kritisk lesing og informasjonsfrihet. I år er tema for Fritt Ords prosjektkonkurranse «Fake eller fakta?». Elever i videregående skole inviteres til å levere tekster, filmer, tegneserier eller et annet produkt der de utforsker denne tematikken.

 Det er mange veier inn i årets tema i Fritt Ord-konkurransen, felles for dem er et ønske om å forstå den medievirkeligheten ungdommer er en del av. En av bidragsyterne til dette temanummeret, Marte Foldvik-Høgås, beskriver denne medievirkeligheten i sin artikkel. Norsk mediebarometers tall for nettbruk i 2023 viser at ungdom mellom 16 og 19 år er på nett 7 timer og 27 minutter på en gjennomsnittsdag. I løpet av disse timene blir de bombardert med tekster som tydelig VIL dem noe: Kjøp dette! Gjør dette! Tenk dette!  Tekster på sosiale medier som TikTok og Snapchat er korte, underholdende og skreddersydd for mottakerne. Det må kunne sies å være rått parti. Har unge ned til 10-årsalderen sjans til å «avsløre» kontoer og avsendere med en tvilsom etisk standard? Eller kan vi i skolen gi elevene verktøy til å kunne øke den kritiske sansen når de unge møter en lapskaus av redaksjonsstyrte, kommersielle og heller tvilsomme avsenderkontoer?

 Mange ungdommer er kritisk til informasjonen de finner på nett. De vet at hvem som helst kan publisere så å si hva som helst. De blir advart hjemme og på skolen om at de må være kritiske – ikke stole blindt på informasjonen de får. Godt råd, men har det en slagside? «Uten tillit, ingen källkritik» er en debattartikkel skrevet av de svenske forskerne Jutta Haider og Olof Sundin. Deres hovedpoeng er at en uforbeholden «vær kritisk til alt»-tilnærming til kildekritikk kan gjøre mer skade enn nytte. Hvis budskapet de unge sitter igjen med, er at man skal være kritisk til alt, mister man selve grunnstenen i ethvert samfunn: Vi må ha tillit til hverandre. Det gjelder også tillit til at det er noe som er mer sant enn annet. Det er noen avsendere som er mer troverdige enn andre. Mister man en slik grunnleggende tillit, kan det være direkte samfunnsfarlig, argumenterer forskerne for.

 For mange unge – og voksne – handler tillitt til et budskap ikke nødvendigvis sammen med hva som sies, men hvem som sier det. Forretningsmodellen til influensere er å pakke salg av sminke, treningspulver og yogamatter inn i en varm og fortrolig vennskapssjargong. Mottakeren, unge jenter og gutter, etablerer et forhold til avsenderen og speiler seg i hans eller hennes liv.

 Influenserne deler gode og dårlige dager, intime betroelser og morsomme hverdagsglimt som fører til at følgere knytter seg til dem. Og denne følelsesmessige tilknytningen gjør det lettere for disse profesjonelle påvirkerne å nå gjennom med både budskap og salg. Så kanskje kildekritikk ikke alltid må handle om å faktasjekke innhold, men om drøfte menneskelig karakter? Hvilke forbilder vil du egentlig ha? Hvilke personer vil du bli forbundet med?  En av fjorårets vinnere i Fritt Ord-konkurransen, Guttorm Ulshagen, grubler over akkurat slike spørsmål i denne utgaven av Norsklæreren. Han har fått i oppdrag å intervjue et av sine forbilder, komikeren Yousef Hadaoui. Her spør han også seg selv om han klarer å ivareta kritisk distanse når han sitter der og intervjuer en kjent profil. Å kjenne etter og spørre seg selv om man klarer å være kritisk, er et godt sted å begynne.

 Morgenbladjournalist Martin Gedde-Dahl skriver om seg selv at han slett ikke er noen teknologioptimist. Like fullt finner han mange indisier på at engstelsen for at kunstig intelligens skal føre oss langt ute i løgnenes verden og true demokratiets grunnstruktur, er en stor overdrivelse. Feilinformasjon om feilinformasjon, kaller han det, når vi plutselig omgis av en fortelling der vi alle tar for gitt at kunstig intelligens vil by på disse problemene, mens det snarere kanskje er andre utfordringer vi heller burde gripe fatt i.

 Fake eller fakta. Dårlige og gode kilder. Er det fruktbart å sette opp slike tydelige skiller når vi skal undersøke komplekse tema? Nei, mener Karsten Korbøl og Ingeborg Øvern. I artikkelen «Det finnes ikke dårlige kilder, bare dårlige kildevurderinger» utfordrer de nettopp en todelt kategorisering i jakten på «sannheten». Alt handler om perspektiv og vurderinger. I artikkelen argumenterer de for et funksjonelt kildebegrep. Det interessante er ikke å konkludere med om en kilde er pålitelige eller upålitelig, men heller hvordan vi leser og vurderer teksten foran oss.

«Skal vi hjelpe elever på veien til å bli aktive og kritiske medborgere, bør arbeid med kilder ha ambisjoner som strekker seg ut over å vurdere troverdighet og objektivitet», avslutter de artikkel sin med. De konkrete tipsene til slike arbeidsmetoder som Korbøl og Øvern presenterer, kan med fordel brukes om utgangspunkt for et elevarbeid til prosjektkonkurransen.

 Ønsket om å finne egne svar på ulike spørsmål er en del av den ungdommelig natur. Å gå fra å bli fortalt ting som barn til å bryte løs og finne egne svar er både befriende og overveldende. Er min konklusjon et godt svar på spørsmålet? Kan jeg vite at det jeg mener er i tråd med virkeligheten ellers? Vi håper at årets Fritt Ord-konkurranse kan gi elevene en mulighet til å gå nærmere inn på hva det vil si å orientere seg i verden, gjennom tekstene de leser.

 I møte med ungdommelige ambisjoner vil det være fruktbart å invitere til engasjerte diskusjoner med en åpen tilnærming til kildekritikk. Det inkluderer spørsmål som: Hvem lytter vi til? Hvorfor – og hvordan orienterer vi oss i en stor verden med tilgang til høyst ulike kilder og tekster? Dermed søker vi også svar på spørsmål som: Hva er sannhet? Hvem eller hva tror jeg på? Hvem kan jeg stole på? Hvilke tekster og personer former mitt liv?

 Vi håper artiklene i dette temanummeret av Norsklæreren kan inspirere til å finne meningsfylte veier til kildene. God lesning!

Jorunn Øveland Nyhus, redaktør

Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes, Fritt Ord