Norsklæreren 3-22

Et åpent og undersøkende blikk på alternative virkelighetsoppfatninger

Smertefulle erfaringer fra terrorangrepet 22. juli 2011 og andre terroraksjoner har vist oss hvor farlige konspirasjonsteorier kan være. Kunnskap om gjerningspersonene har også vist oss at omsorgssvikt, utenforskap og isolasjon kan gi grobunn for alternative og farlige virkelighetsoppfatninger. Ingen dårlig barndom unnskylder vold, terror og drap. Men innsikt i hva utenforskap kan føre til, minner oss om hvor viktig det er å inkludere alle i en form for fellesskap for å unngå isolasjon og destruktivitet. Spørsmålet blir: Er det mulig å utfordre og motsi unge konspirasjonsteoretikere med nysgjerrighet og omtanke i stedet for fordømming og latterliggjøring?

Konspirasjonsteorier gir alternative forklaringer på hva som skjer, og framsetter antakelser og mistanker for å vinne fram med egen oppfatning av fakta og sammenhenger. Hvordan kan vi vite at jorda er rund og vaksine hjelper mot sykdom? Nesten all kunnskap vi har, bygger på det noen har fortalt oss – så hva om noen forteller noe annet?

Historien byr på mange konspirasjonsteorier, og noen av dem har utviklet seg over lang tid. Konspirasjonsteorier knyttet til jødehat og antisemittisme står i en særstilling. Med ulike argumenter og fortellinger har konspirasjonsteoriene mot jødedommen gjentatt seg i forskjellige utgaver, og hatet viste seg for fullt under andre verdenskrig.

Også i andre sammenhenger har konspirasjonsteorier vist seg farlige. Koronaepidemien har vært en påminnelse om at alternative syn fort gjør seg gjeldende, og en del har blitt alvorlig syke og dødd på grunn av falske teorier om sykdommen. Russlands invasjon mot Ukraina er et annet eksempel, der Russlands mange løgner om Ukraina settes i system og blir til en konspirasjon som forsvarer krigen – i og utenfor Russland. Vi kommer heller ikke utenom USA, der QAnon-bevegelsen er beryktet for sine konspirasjonsteorier. Det toppet seg da kongressbygningen i Washington ble angrepet 6. januar 2021.

Ungdomstiden er en alder der det kan være fristende å finne egne svar som motvekt til storsamfunnets vedtatte sannheter. Å bli klar over konspirasjonsteorienes fallgruver kan være en måte å sikre veien til en mest mulig konstruktiv kritisk tenkning hos unge voksne. Dette er en klar motivasjon bak Fritt Ords valg av tema for den årlige prosjektkonkurransen. Med temaet Konspirasjonsteorier inviteres elever og lærere til å fordype seg i tematikken: Hvordan skal vi forholde oss til disse oppdiktede forklaringene? Hvordan kan vi forstå dem? Kan vi begrense skadene, eller begrense omfanget av konspirasjonsteorier?

I løpet av skoleåret 2022–23 vil Fritt Ord i samarbeid med LNU og andre tilby flere arrangementer fram mot innleveringsfristen for prosjektkonkurransen 15. mars 2023. 1. november 2022 inviteres lærere til å delta på «Den lille konspirasjonsdagen». Gjennom foredrag og workshops skal vi sammen klekke ut gode måter å undervise i og veilede elevene i kritisk tenkning på. 1. februar 2023 er det duket for «Den store konspirasjonsdagen» der elevene får tilgang til digitale foredrag og opplegg som de kan jobbe med i klasserommet.

Konspirasjonsteorier framstår ofte så livsfjerne og sære at det frister mest å avfeie hele tematikken. I dette prosjektet oppfordrer vi til det motsatte: Legg konspirasjonsteoriene under lupen, undersøk hva de består av, hvorfor de er oppstått, hvem som tror på dem, og hva slags interesser og motiver de støtter opp om. Kanskje kan vi undersøke åpent og ikke så dømmende, og dermed beholde en åpen og kritisk tilnærming for å motvirke trangen til å konkludere på sviktende grunnlag. På den måten legger vi bort moralsk forargelse, og forhåpentligvis kan det vokse fram både en forståelse for hvorfor konspirasjonsteorier oppstår, og for hvordan de best kan motvirkes.

Vi håper at artiklene i denne utgaven av Norsklæreren vil gi inspirasjon til en kritisk og undersøkende tilnærming!

Jorunn Øveland Nyhus, redaktør Norsklæreren

Joakim Lie, Fritt Ord

Anne-Lise Sognnes, Fritt Ord