Bakgrunnsfoto: John A. Hemmingsen
Når: 17.-18. mars 2023. Offisielt program starter kl. 11.30
Hvor: Clarion The Edge, Kaigata 6, 9008, Tromsø
Påmeldingsfrist: 10. januar 2023
Fredag 17. mars
11.30: Velkommen ved styreleder Lennart Jølle
11.45: Åpning av konferansen ved Sif Vik fra Foreningen Norden
Sif Vik
Sif Vik er nestleder i landsstyret i Foreningen Norden i Norge. Til daglig jobber hun som utviklings-og prosjektleder ved Tvibit, en kreativ hub for unge mennesker i Tromsø.
Foto: Foreningen Norden
12.00: Erik Skyum-Nielsen. Kan du se og høre det samme som jeg? Om litteraturen i nabosprogsundervisningen
Foredraget vil søge at demonstrere, at nabosprog kan tjene som middel for didaktiske mål og som vej til øget sproglig, litterær og kulturel bevidsthed. Påstanden er, at Nabosprogstekster (på tryk, på skærm, som billeder, som lyd) kan danne udgangspunkt for en aktivt undersøgende udforskende og inddragende samtale i klasserummet, og at brug af litteratur både et på nabosprog og i oversættelse kan styrke elevers sprogbevidsthed og litterære kompetencer.
Erik Skyum-Nielsen
Erik Skyum-Nielsen er lektor i dansk litteratur ved NorS, Københavns Universitet, litteraturkritiker ved dagbladet Information. Har senest udgivet Islands litterære mirakel (2019) og 20 før 20. Begivenheder i dansk litteratur 2000- 2019 (sammen med Tue Andersen Nexø og Kizaja Ulrikke Routhe-Mogensen, 2020) samt En særlig del af naturen. Læsninger af 20 danske digte (2021).
Foto: Sigrid Nygaard, Dagbladet Informationen
12.45: Praktisk informasjon og lunsj
14.00: Åse Mette Johansen og Hilde Sollid. Samisk i norskfaget – fagdidaktisk skisse, del 1
Gjennom opplæringen skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, språk, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen på disse områdene, så lærere trenger et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk. Hvordan kan lærere ivareta intensjonene i gjeldende planverk? Sollid og Johansen presenterer en fagdidaktisk skisse for arbeid med samiske tema i norskfaget.
14.45: Pause
15.00: Samisk i norskfaget – fagdidaktisk skisse, del 2
Sollid og Johansen gir praktiske eksempler for å konkretisere hvordan samiske tema kan integreres som en del av kjernen i norskfaget.
Åse Mette Johansen og Hilde Sollid
Åse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur ved UiT Norges arktiske universitet. De forsker begge på tema som flerspråklighet i opplæringa og i samfunnet, med særlig vekt på språkmangfoldet i nord. De gav i 2022 ut boka Samisk i norskfaget – fra plan til praksis (Fagbokforlaget).
15.45: Pause
16.00: «Dansken, svensken og norsken»
En samtale mellom dansklæreren, svensklæreren og norsklæreren. Hva «brenner» i danskfaget, i svenskfaget og i norskfaget? Hva er felles for våre fagdebatter, og hva er særskilte norske, danske og svenske problemstillinger? Med Jenny Edvardsson (svensken), Lotte Prætorius (dansken) og Kjersti Rognes Solbu (norsken).
17.00: Pause og mingling i baren
19.00: Festmiddag med utdeling av LNU-prisen og kulturelt innslag
Lørdag 18. mars
09.00: Kristine Bentzen. Grammatisk variasjon i skandinavisk talemål: Språket som et dynamisk system
Etter vg2 sier læreplanen at elevene skal kunne beskrive særtrekk ved norsk, sammenliknet med dansk og svensk. Kristine Bentzen tar kompetansemålet til nye høyder i sitt foredrag om grammatisk variasjon i skandinaviske språk. Hun tar utgangspunkt i tre spesifikke fenomener i norsk, og sammenligner disse med tilsvarende fenomener i svensk og dansk. De tre fenomenene omhandler (i) endringer i genussystemet på norsk, (ii) tverrskandinaviske forskjeller i den såkalte verbpartikkelkonstruksjonen, og (iii) nye ordstillingsmønstre i multietnisk norsk.
Gjennom disse tre fenomenene belyser Bentzen hvordan vi kan observere grammatisk mikrovariasjon i det skandinaviske språkkontinuumet, både på tvers av landegrensene og blant dialekter og varieteter i Norge.
Kristine Bentzen
Kristine Bentzen er professor i nordisk språkvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet. Hun underviser blant annet nordisk grammatikk på lektorutdanning 8-13. Bentzen forsker på syntaks i norske og nordiske dialekter, og spesielt på hvordan ordstilling og pragmatikk påvirker hverandre. Hun jobber også med språktilegnelse og flerspråklighet hos barn, og skriver for tida på ei bok om flerspråklighet hos førskolebarn sammen med kollega Merete Anderssen.
09.45: Pause
10.00: Parallelle sesjoner, del 1
Parallell 1: Jenny Edvardsson. ”Man förstår bättre när man får tala om det man läst” – om litteraturundervisning på högstadiet (ungdomstrinnet) och gymnasiet
Hur får man ungdomar intresserade av att läsa skönlitteratur och att dela med sig av sina läsupplevelser? Det försöker Jenny Edvardsson svara på i denna föreläsning. Hon utgår från teori och forskning för att sedan ge exempel från högstadiets och gymnasiets litteraturundervisning. I föreläsningen kommer konkreta klassrumstips att varvas med skönlitterära boktips.
Jenny Edvardsson
Jenny Edvardsson är lärare och författare. Hon har arbetat i skolans värld i över 20 år och undervisar numera blivande lärare på lärarutbildningen vid Högskolan Kristianstad i Sverige. År 2017 tilldelades hon Svenska Akademiens svensklärarpris för sitt arbete med att stimulera elevers intresse för svenska språket och litteraturen
Parallell 2: Lotte Prætorius. Nordisk melankoli
Hvem er vi i Norden og kan vi finde svaret i litteraturen? Når vi underviser i nabosprog, er det ofte som om, der er noget særligt genkendeligt i den nordiske litteratur. Melankolien kan være et eksempel på denne identitetsmarkør, der således bliver en fælles nordisk stemme eller stemning, som vi kan spejle os i. Vi vil se på, hvordan den nordiske natur, lyset og mørket bliver tematiseret gennem den nordiske litteratur og komme med eksempler på, hvordan vi mere naturligt kan inddrage de andre nordiske landes litteratur i nabosprogsdidaktikken.
Lotte Prætorius
Lotte Prætorius er gymnasielærer på Hasseris Gymnasium i Aalborg, hvor hun underviser i dansk, filosofi og oldtidskundskab. Herudover er hun projektleder for Nordiske Sprogpiloter for gymnasielærere på Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde og projektleder i Nordspråk. Hun har skrevet flere artikler om undervisning i nordisk sprog og litteratur og har generelt en stor interesse for det nordiske sprogsamarbejde.
Parallell 3: Hedvig Solbakken. Nabospråksdidaktikkens do's and dont's
Hva skal vi egentlig med nabospråksundervisningen? Hvorfor kan vi ikke bare snakke engelsk med våre svensk- og dansktalende naboer? Hvordan går vi fram for å skape motivasjon til forstå - og gjøre seg forstått på et nabospråk, og hvilke fallgruver skal vi unngå for å hindre at motivasjonen daler? Og hvordan kan vi egentlig undervise om språk vi ikke snakker selv?
Innlegget er basert på Solbakkens erfaringer etter å ha undervist svenske, finske og danske studenter i norsk siden 2015.
Hedvig Solbakken
Hedvig Solbakken er universitetslektor på Linnéuniversitetet og rådgiver på UiA. Hun har siden 2015 jobba som universitetslektor og har undervist i en rekke språk- og litteraturvitenskapelige emner på flere norske og nordiske universiteter. Hun har skrevet en rekke debattinnlegg om viktigheten av nordisk samarbeid og språkforståelse og har i tillegg forsket på hvordan Norges politiske språkhistorie finnes uttrykt i litteraturen.
10:45: Pause
11.00 Parallelle sesjoner, del 2, med samme foredrag som i del 1
12.00: Henning Howlid Wærp. Litteratur i det nordlige Norge, fra periferi til sirkumpolar - om regional litteratur under skiftende begrepsregimer
I middelalderen ble det nordlige Norge omtalt som «Hålogaland». Fra 1576 var den administrative betegnelsen «Vardøhus len». Om Petter Dass het det at han var sogneprest «udi Nordlandene». I 1884 foreslo «Nordlændingernes forening» i Kristiana å kalle landsdelen «Nord-Norge». Knut Hamsun foretrakk likevel den kirkelig-administrative betegnelsen «Tromsø stift». I Morgenbladet 1910 skrev Hamsun: “Tromsø stift er et eventyrland. Det er et eventyrland som allverden reiser for å se.» I 1993 blir det nordlige Norge innlemmet i det nye begrepet «Barentsregionen». Og med regjeringens Nordområdemelding i 2011 er de nordligste landsdelene nå blitt en del av «Arktis». Fra før fins sirkumpolare begreper som «Nordkalotten» og «Sapmi». – Hva er det kampen står om? Og hva har diktningen med dette å gjøre?
Henning Howlid Wærp
Henning Howlid Wærp er professor i nordisk litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet. Han har allmennlærererutdanning fra Kristiansand Lærerhøgskole og har jobbet flere år i skolen, i tillegg til to år som utenlandslektor ved Universitetet i Groningen, Nederland. Han har doktorgrad om norsk lyrikk fra UiO, og har skrevet og redigert bøker om Sigbjørn Hølmebakk, om Cora Sandel og Knut Hamsun, om prosadiktet og om arktisk litteratur.
12.45: Avslutning
13.00: Lunsj
Prisoversikt
(Merk at prisene under er oppgitt ekskl. mva. Pris ved betaling er inkl. mva., men fradragsreglene gjør at skolene får disse avgiftene tilbakebetalt.)
For medlemspris, meld deg inn her (du sparer over medlemsavgift x 2)
Full konferansepakke med festmiddag og overnatting i dobbeltrom: 3507,- (LNU-medlem), 4507,- (ikke LNU-medlem)
Full konferansepakke med festmiddag og overnatting i enkeltrom: 3980,- (LNU-medlem), 4980,- (ikke LNU-medlem)
Konferansepakke med middag, uten overnatting: 2955,- (LNU-medlem), 3955 (ikke LNU-medlem)
Konferanse uten middag og overnatting: 2359,- (LNU-medlem), 3359,- (ikke LNU-medlem)
Konferanse, én dag, uten overnatting og middag: 1304,- (LNU-medlem), 1804,- (ikke LNU-medlem)
Ekstra overnatting torsdag til fredag eller lørdag til søndag: 552,- (per pers. i dobbeltrom) 1025,- (enkeltrom)
