Norsklæreren 1-25

Norskfagets dugnadsgjeng

Dugnad er en norsk tradisjon der folk samles for å utføre et felles arbeid, ofte for å forbedre et område, en lokal togselskap eller en organisasjon. Det kan være alt fra rydding og maling til andre former for fellesprosjekter. Dugnad er preget av samarbeid og samfunnsengasjement, og det er vanlig at deltakerne bidrar med sin tid og arbeidskraft uten betaling. Det er også ofte knyttet til en sosial sammenkomst, hvor man etter arbeidets fullførelse ofte deler mat eller drikke sammen.

Slik forklarer ChatGPT ordet «dugnad». Selv har jeg ikke vært på dugnad for «en lokal togselskap», men kanskje det er nettopp en real dugnad Vy, BaneNor og de andre togaktørene kunne trengt for å få sving på sporveksler og signalanlegg?

Norskfaget – og LNU – har en solid dugnadsgjeng! I denne utgaven av Norsklæreren publiserer vi hele fire fagfellevurderte artikler. Det hadde ikke vært mulig uten dugnadsarbeidet den vitenskapelige redaksjonen legger ned. Siden Norsklæreren ble godkjent som en vitenskapelig publiseringskanal i 2010, har vi trykket hele 69 vitenskapelige artikler. Den vitenskapelige redaksjonen, under ledelse av Jonas Bakken, har stått for alt arbeidet med å få fagfellevurdert disse tekstene. Det er et tidskrevende arbeid og et solid akademisk dugnadsarbeid, som du kan lese mer om i Jonas Bakkens artikkel «Hva skal vi egentlig med de vitenskapelige artiklene i Norsklæreren» i denne utgaven av bladet. Jeg vil rette en stor takk til den vitenskapelige redaksjonen og Jonas Bakken for arbeidet dere gjør for Norsklæreren, LNU og norskfaget.

Den vitenskapelige redaksjonen er ikke den eneste dugnadsgjengen vi har i LNU. Bokredaksjonen deler raust av sin tid, sitt engasjement og sin kunnskap om faget – helt frivillig og uten betaling. I forrige utgave av Norsklæreren presenterte vi bokredaksjonen og deres motivasjon for å bruke tid og krefter på å jobbe fram bokutgivelser til glede for dagens og framtidas norsklærere. Noen drømmer om å bidra til et enda mer kreativt norskfag, andre ser sitt engasjement som en del av å styrke LNUs posisjon som den viktigste faglige og sosiale arenaen for norsklærere fra hele landet. Felles er et genuint engasjement og kjærlighet for norskfaget.

Den siste dugnadsgjengen jeg vil løfte fram, er LNU-styremedlemmene. De rydder plass i en travel timeplan for å jobbe for verdens største interesseorganisasjon for norskfaget. De bruker utallige timer på å sette seg inn organisasjonens økonomi og stadig skiftende rammebetingelser. De holder seg oppdatert på hva som rører seg i faget og bidrar til å skrive høringsutkast og debattinnlegg om emner som berører sentrale sider av norskfaget. Og ikke minst planlegger og arrangerer de LNU-konferansen – LNU-dugnadens svar på pizza og øl etter endt ryddig og maling.

Uten dugnadsgjengene våre hadde LNU liknet mer «en lokal togselskap» uten velfungerende sporveksler og signalanlegg. Jeg vil derfor rette en stor takk til norskfagets dugnadsgjeng!.

Jorunn Øveland Nyhus, redaktør