Norsklæreren 1-23

Vi trenger en digital opprydning.

Bli med på et tankeeksperiment. Tenk deg at alt som foregår på PC-og mobilskjermer i et klasserom, skjer fysisk. Russegruppa som elev Marthe chatter med, er ikke lenger en blinkende boble nederst til høyre på skjermen, men de sitter fysisk rundt pulten hennes. Alle 25. Dorulldugnad er på agendaen. På pulten ved siden av har Hans og Abdi rigget seg til med sjakkbrett. Ninas pult er også ganske trang. Der sitter fire venninner som ikke vet hva de skal ha på seg på revyfesten. Heldigvis får de inspirasjon av de utallige selgerne som står i døra og kaster bukser, topper, sko, truser og sminke inn i klasserommet – til stor glede for de søte kattungene Trude har tatt med seg i økta. De er litt redde for pandaen Vilje har tatt med, men den holder seg stort sett i gardinene. Morsom er den.

Bakerst i klasserommet har internasjonale spillselskap rigget seg til med spillmaskiner Las Vegas bare kan drømme om. De blinker og bråker, men ikke mer enn at elevene kan høre at du – læreren – ber dem om å åpne læreboka. Læreboka er litt vanskelig å finne, men etter at du har flyttet på kattepusene, ryddet vekk kleshaugen og krølltanga på tilbud, finner elevene den. Du skrur ned lyden på spillautomatene og legger sjakkbrettene i skuffen og hysjer på russevenninnene til Marthe. Gir et oppmuntrende vink til Ninas venninne som finner seg en kjole og stikker en leppestift du fant under kateteret, til henne. Mens du åpner vinduet og ber pandaen stikke, blir det gradvis stillere i klasserommet. Elevene skriver på oppgaven du har gitt dem. Det er ro.

Men plutselig kommer spansklærer Trond inn i klasserommet! Han deler ut prøvene elevene hadde forrige uke. En femmer her og en toer der. Elevene jubler og stønner. Kontaktlæreren til elev Signe stikker også innom: «Har du snakket med psykologen din om angstanfallet forrige uke?». Signe begynner å gråte. Plutselig er rektor der: «Husk frist for å melde deg opp til privatisteksamen», roper hun ut i klasserommet og legger igjen infobrosjyrer om rus, skolehelsetjenesten og OD-dagen.

Det begynner å bli trangt i klasserommet, så du trekker deg tilbake til kateteret. Der venter mora til August på deg. Hun vil gjerne slå av en prat om hvorfor du vurderer han strengere enn de andre elevene i klassen. Du prøver å svare på dette samtidig som rådgiveren prikker deg på skulderen og forteller at Truls sliter litt om dagen. Du lytter selvfølgelig oppmerksomt til dette, men blir litt distrahert av to skikkelser bakerst i klasserommet. Halvveis gjemt bak spillautomatene står to menn i lange frakker. Flere av elevene sirkler rundt dem, og du blir litt engstelig (ligner de ikke en blanding av doplangere og blottere?). Elevene beroliger deg om at de vet at Apertium og ChatGPT (pussige navn) er der, men de benytter seg ikke av tilbudene deres. I alle fall ikke ukritisk! Greit nok, tenker du og jager avdelingslederen ut av klasserommet mens sakslista til ukas møte blir liggende igjen. Du ber elevene levere skriveoppgavene mens du snakker strengt til Marthes høylytte russegruppe (de blir ikke enige om hvilken sang de skal bruke til konseptslippet). Du snur ryggen til for å flytte på badetøyet Mira har kjøpt til sydenturen sin, og plutselig har en større gruppe elever samlet seg rundt herrene i frakk (selvfølgelig ikke ukritisk!). Jaja, de snakker i alle fall ganske lavt, mye lavere enn den youtuberen Mikael har tatt med seg i økta (må de banne så mye! Og så høyt?). Bak TikTok-danserne på første rad får du øye på kunnskapsministeren. Hun hever stemmen sin og sier: «Jeg har full tillit til deg som lærer. God klasseledelse og et tydelig ordensreglement er verktøyene du trenger». «Takk for tilliten», svarer du, «men mens du er her, kunne du hjulpet meg å rydde opp etter økta? Jeg kan følge kollegaene mine og russegruppa ut hvis du orker å ta klær, kattunger, spillmaskiner og de frakk-kledde herrene». Deal?

Jorunn Øveland Nyhus, redaktør